Ikke to av de bevarte stavkirkene er like. De varierer i utforming, utførelse og konstruktive løsninger. Noen har fremdeles bygningskropp og hoveddel av konstruksjon fra middelalderen. Andre er så sterkt endret i årenes løp at deres opprinnelige skikkelse knapt kan skimtes. For enkelte har endringene ført til at den opprinnelige stavkirken er skiftet ut, skrittvis eller i et byks, men materialene er mange steder brukt om igjen. Slik kan det være hårfine grensedragninger mellom hva som kan kalles en stavkirke, og hva som er en trekirke med stavkirkedeler. Det avgjørende må være om stavkonstruksjonen er noenlunde intakt med sviller, staver og stavlegjer i opprinnelig sammenheng.

I senere år er det bygget en rekke kopier av stavkirker som på Fantoft og Gol. Konstruksjonen er den samme som i originalene. Det de mangler er sporene av middelalderens håndverk, tidens tann og historiens gang med alle sporene som etterlates og som kan gi kunnskap om fortiden. Kopiene kan aldri gi oss de samme opplevelsene med den samme lukten og lyden som originalen. Men felles for gamle og nye stavkirker er den imponerende måten tre er føyd sammen på til avanserte konstruksjoner.

Dette nettstedet omhandler bare stavkirkene fra middelalderen.